Meny
Hackelöer studerte i Marburg, Tyskland, der han også ble godkjent spesialist i gynekologi og obstetrikk. I Bonn under Manfred Hansmann, i Wien under Alfred Kratochwil og i Glasgow under Ian Donald spesialiserte han seg på både gynekologisk, mamma- og prenatal ultralyd. I 1981 ble han professor og leder av den fetomaternale avdelingen ved Allgemeines Krankenhaus Barmbeck i Hamburg, Tyskland. Der fremmet han blant annet prenatal laserbehandling av tvillingsvangerskap med alvorlig fetofetal transfusjonssyndrom. Det ble etablert et fast samarbeid mellom Nasjonalt senter for fostermedisin i Trondheim og Hamburg ved slike tilstander. Sammen med Hansmann etablerte Hackelöer i 1980 det tyske ultralydscreeningprogram for gravide. Presentasjon av den tyske modellen i 1984 på NFUD møte i Ålesund bidro til etablering av det norske ultralydscreeningprogram for gravide i 1986.
Blaas studerte i Kiel, Tyskland og ble i 1984 i Norge spesialist i gynekologi og obstetrikk. Siden 1990 har han vært ansatt ved Nasjonalt senter for fostermedisin i Trondheim/NTNU. I 1999 disputerte han med tema „The embryonic examination – Ultrasound studies on the development of the human embryo“. Han er professor i fostermedisin og ble professor emeritus i desember 2015. Fra 1993 til 1995 var han sekretær i NFUD styret og fra 1996 til 2001 leder i NFUD styret. I mange år var han sekretær og senere leder av 3D Focus Group i ISUOG (International Society of Ultrasound in Obstetrics and Gynecology). Blaas’ fortjenester innen tidlig embryonal ultralyd, såkalt sonoembryologi, 3D-ultralyd og hans bidrag til kartlegging og evaluering av føtale utviklingsavvik er både nasjonalt og internasjonalt anerkjente.
Allan studerte i Glasgow. Hun ble utdannet i pediatri, kardiologi og medisinsk genetikk i Glasgow, før hun ble professor for pediatrisk kardiologi ved University of London og i 1993 professor ved Presbyterian Hospital of Columbia University i New York. I 1980 publiserte Allan artikkelen «Echocardiography and anatomical correlates in the fetus», der hun beskrev og illustrerte de åtte basale plan i føtal ekkokardiografi ved 18. til 20. svangerskapsuke. Artikkelen anses som starten av realtids føtal ekkokardiografi som en subspesialitet av prenatal diagnostikk. Allan er medlem av flere internasjonale medisinske foreninger. Ved siden av mange andre utmerkelser fikk Allan i 1997 den prestisjetunge Ian Donald Gull Medaljen av International Society of Ultrasound in Obstetrics and Gynecology (ISUOG). Allan er kjent som utmerket foreleser og har holdt flere kurs i føtal ekkokardiografi ved Nasjonalt senter for fostermedisin i Trondheim.
Campbell studerte medisin i Glasgow. I 1976 ble han professor for gynekologi og obstetrikk ved den berømte King’s College Hospital medical school i London, som siden har utdannet mange av dagens internasjonalt kjente kapasiteter i gynekologisk og obstetrisk ultralyd. Campbell selv er fortsatt aktiv både klinisk og som forsker og som ettertraktet foreleser. Campells publikasjoner rundt omkring føtal biometri og vektestimering var pionerarbeid og har vært standard siden for alle som driver med obstetrisk ultralyd. Campbell var med på å grunnlegge International Society of Ultrasound in Obstetrics and Gynecology (ISUOG) i 1990 og var president fra 1990 – 1998. I 1992 fikk han Ian Donald Gull Medaljen av ISUOG. Campbell var flere ganger som foreleser og opponent i Norge. Han var med under NFUD møte «Thumbs up for ultrasound» i 1984 og gikk sterkt inn for et regulært offentlig ultralydtilbud for alle gravide.
Eik-Nes tok medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Münster, Tyskland. I1980 disputerte han doktorgrad ved Universitetet i Lund. I 1995 ble han professor ved Universitetet i Trondheim, senere NTNU. Eik-Nes er verdenskjent autoritet innen ultralyddiagnostikk og fostermedisin. 1980 utviklet han en metode for å måle blodsirkulasjon med Doppler ultralyd der en for første gang kunne kvantitere blodstrøm hos menneskefoster. Eik-Nes arbeid og engasjement var sentralt i beslutningen om å innføre tilbud om ultralydundersøkelser i graviditetsuke 18 til alle gravide i Norge i 1986. Eik-Nes står også for datering av svangerskapet med metodene Snurra (1984) og eSnurra (2007). I 1990 grunnla han Nasjonalt senter for fostermedisin (NSFM). Senteret gjorde de neste årene de første fostermedisinske inngrep i Norge. Eik-Nes fikk i 1998 den Ian Donald Gull Medaljen for ekstraordinær fortjeneste om utviklingen av ultralyd. I 2006 ble han utnevnt til Kommandør av den Kongelige Norske St. Olavs orden for sitt arbeid, som «hadde profilert norsk medisin internasjonalt på en meget fordelaktig måte”.
Ødegaard avla medisinsk embetseksamen i 1970 ved Universitetet i Bonn i Tyskland. Han ble godkjent spesialist i indremedisin i 1979 og i fordøyelsessykdommer i 1980. Han disputerte ved Universitetet i Bergen i 1988 og ble professor ved samme universitet fra 1995 og gikk senere over i stilling som senterleder ved Nasjonalt Senter for Gastroenterologisk Ultrasonografi i Helse Bergen. Han var blant de første som publiserte norske arbeider om ultralydundersøkelse av bukorganer, og han var også først i Norden til å ta i bruk endoskopisk ultralydteknikk i tarmsystemet. I 2013 ble Ødegaard tildelt Kongens fortjenstmedalje for sitt arbeid innenfor medisinsk ultralyddiagnostikk, som hadde satt ny standard både nasjonalt og internasjonalt. Han var leder av NFUD og satt også i flere internasjonale ekspertgrupper, blant annet EUs forskningsutvalg. Gjennom mange år var han pådriver for at klinikerne burde lære seg å anvende diagnostisk ultralyd, noe som førte til at ultralyddiagnostikk nå er blitt en obligatorisk del av spesialistutdanningen i fordøyelsessykdommer. Etter hans initiativ ble det også opprettet en interessegruppe for ultrasonografi i Norsk Gastroenterolgisk Forening. Han har vært forfatter av over 100 vitenskapelige artikler og utgiver av 3 lærebøker.
Førsteamanuensis, dr. philos Eva Tegnander arbeider ved Institutt for laboratorie-medisin, Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU og Nasjonalt senter for fostermedisin, St. Olavs Hospital, Trondheim. Hun har gjort et viktig arbeid for NFUD og jordmødre og fått nasjonal og internasjonal anerkjennelse for etableringen av videreutdanningen i ultralyddiagnostikk for jordmødre. Hun ble tilsatt som universitetslektor ved det formelle studiet for jordmødre ved NTNU i 2003. Fra 2006 har hun vært førsteamanuensis ved utdanningen som er den eneste i sitt slag i Norden. Hun har utvidet tilbudet med spesialkurs i fosterhjerte- diagnostikk og bruk av Doppler-ultralyd som er tilgjengelige for både leger og jordmødre. Hennes innsats for utdanning av jordmødre i ultralyd har beriket miljøet i NFUD og lagt et viktig grunnlag for nivået på norsk fostermedisin og svangerskaps-omsorgen i Norge. Hun er medredaktør av den første norske lærebok for jordmødre, ”Jordmorboka” med en omfattende presentasjon av obstetrisk ultralyddiagnostikk. Hun har en Cand. Mag. i psykologi ved NTNU og ”Postgraduate Certificate in Clinical Ultrasound” ved South Bank University i London. Hennes doktorgrad ved NTNU i 2006 var på prenatal oppdagelse av medfødte hjertefeil. Hun er involvert i undervisning og forskning innen obstetrisk ultralyd nasjonalt og internasjonalt. Hennes arbeid i tillegg til aktivitet innen utdanning har vært preget av hennes forskning på oppdagelse av hjertefeil. Da NSFM i 1997 fikk status som WHO-Teaching and Training Center for Diagnostic Ultrasound in Obstetrics and Gynecology har hun vært sentral i utvikling av undervisningsmodeller og programmer i flere land der NSFM har hatt aktivitet.
Bjørn Angelsen gjorde de første forsøkene på bruk av ultralyd på hjertet som doktorgradsstipendiat ved NTHs Institutt for teknisk kybernetikk tidlig på 70-tallet. Han utviklet en prototype for blodstrømsmåling ved hjelp av dopplereffekten, og introduserte den til kardiolog Liv Hatle. Hun ble svært viktig i utprøvingen av det nye verktøyet i kliniske studier, og det ble utviklet et nært og innovativt samarbeid mellom ingeniøren og klinikeren. For å videreutvikle teknologien, kom Horten-firmaet Vingmed inn som samarbeidspartner på slutten av 70-tallet. Utviklingen av et Doppler-ultralydapparat med lyd og bilde ble det kommersielle gjennombruddet for Vingmed. Selskapet, nå GE Vingmed Ultrasound, er verdensledende på markedet for hjerteultralyd, og har fortsatt tette bånd til forskningsmiljøet i Trondheim. Bjørn Angelsen har også hatt et nært samarbeid med Nasjonalt senter for fostermedisin og professor Sturla Eik-Nes, og har vært, og er fortsatt, svært opptatt av innovasjon og nyvinning.
I 2007 fikk Bjørn Angelsen verdens mest høythengende heder for utvikling av ultralydteknologi: «Ian Donald Medal for Technical Achievment within Ultrasound Technology». I 2008 fikk Hatle og Angelsen Nasjonalforeningens hjertepris for bidragene til hjertediagnostikk ved hjelp av ultralyd.
Liv Hatle ble uteksaminert cand. med. fra Universitetet i Oslo i 1961. I 1970 ble hun spesialist i indremedisin og kardiologi, og fra 1974 var hun overlege ved Regionssykehuset i Trondheim. Ingeniøren Bjørn Angelsen var da allerede i full gang med å utvikle en prototype for måling av blodstrømshastigheter ved bruk av ultralyd, en dopplerprobe. Liv Hatle tok i bruk prototypen i kliniske studier og viste at metoden egnet seg til å påvise stenoser og lekkasjer i hjerteklaffene. I 1982 skrev Hatle og Angelsen den første læreboken om bruk av dopplerultralyd i kardiologi. Liv Hatle ble en internasjonalt ledende forsker på bruk av ultralyd til diagnostikk av hjertesykdom, og er spesielt anerkjent for arbeidet med hjerteklaffsykdom. Fra 1992 var hun leder for hjerteavdelingen ved King Faisal Specialist Hospital i Riyad i Saudi-Arabia, og hun har hatt gjesteopphold ved flere universitet over hele verden.
Liv Hatle var æresdoktor både ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) i Trondheim og ved KU Leuven i Belgia, og hun har mottatt flere utmerkelser og priser, blant annet European Society of Cardiologys gullmedalje. I 2008 fikk Hatle og Angelsen Nasjonalforeningens hjertepris for bidragene til hjertediagnostikk ved hjelp av ultralyd. Hatle døde i slutten av juli 2023. Se minneord i Tidsskriftet.
Rettenmaier tok spesialisering i medisin i Erlangen, Tyskland. I 1966 ble han bedt om en vurdering av Siemens VIDOSON skannerens verdi for det medisinske faget. I 1968 presenterte han «Real-time sonography of the liver» ved Prague International Congress of Gastroenterology. Rettenmaiers følgende arbeid ble grunnleggende for ultralyddiagnostikk av den epigastriske regionen. Som professor og klinikksjef i Böblingen, Tyskland, etablerte Rettenmaier et kurssystem, som fort ble kjent som «The Rettenmaier-Böblinger Ultrasound School». Norske kollegaer har alltid vært velkomne i Böblingen, både som kursdeltakere og som forelesere. Til gjengjeld har også Rettenmaier og medarbeiderne vært regelmessig i Norge som både kurslærere og forelesere. I 1980 var han medgründer av «Ultraschall in der Medizin», som er blitt Europas viktigste ultralydtidsskrift med en impact faktor på 4,92 i 2014. Gerhard Rettenmaier døde den 7.12.2015.
Gjelland er en av pionerne i obstetrisk og gynekologisk ultralyd, både nasjonalt og internasjonalt. Medisinstudiet starta han i Oslo og han vart uteksaminert i Bergen i 1968. I 1983 ble han spesialist for fødselshjelp og kvinnesjukdommer ved Haukeland Universitetssjukehus. Kvinneklinikken i Bergen har siden vært arbeidsstedet til Knut. Som en av de første i Norge fikk han i 1986 ultralydapparat med vaginalprobe. I 1991 publiserte han arbeidet om ultralydveiledet punksjon av bekkenabscess. Metoden ble videreutviklet og fikk internasjonal anerkjennelse i ”American Journal of Obstetrics and Gynecology” og bokkapittelen i ”Best practice & research. Clinical obstetrics & gynaecology” i 2009. Gjelland var ikke mindre interessert i prenatal og obstetrisk ultralyd. Han var en ivrig deltaker både på nasjonale og internasjonale ultralydmøter og -kongresser. Knut Gjelland vart tidlig medlem i NFUD, der han også var styremedlem. Han var kursleder for det første nasjonale kurset i vaginal ultralyd i Norge. Mye av Gjellands arbeidet er dokumentert i arkivet, som han opprettet før databaser var vanlige. De siste leveårene brukte han mye energi på å digitalisere dette arkivet, slik at det kan brukes også i ettertiden. Gjelland døde den 4.9.2014.
Marsal ble født i Praha, Tsjekkoslovakia. Han studerte medisin i Praha. I 1968 flyttet han til Sverige hvor han har praktisert siden. Marsal har vært professor ved Institutt for obstetrikk og gynekologi, Universitetssykehuset i Lund og direktør for lavere grads studier ved Det medisinske fakultet ved samme universitet. I 1977 disputerte Marsal med avhandlingen om fosterets pustebevegelser. En stor del av Marsals forskning gjald bruk av Doppler ultralyd teknologi. Han klarte å kartlegge og monitorere de fleste blodkar i fosterkroppen, en kan få tilgang til med slik teknikk. Marsal undersøkte også generell bruk av Doppler ultralyd i overvåking av høyrisikosvangerskap. Ved å sammenligne Doppler ultralyd med etablerte metoder som kardiotokografi, viste han potensialet av Doppler teknikk i overvåking av fostre i faresonen. Gjennom sin banebrytende forskning i perinatologi og i flere områder av diagnostisk ultralyd, har Marsal bidratt vesentlig til utviklingen av obstetrisk og gynekologisk ultralyd. I 2000 fikk Marsal Ian Donald Gull Medaljen av ISUOG. Marsal har alltid vært åpen for samarbeid rundt ultralydrelaterte problemstillinger med ultralydmiljøet i Norge. Marsal døde 6. mars 2023.
Holm har siden 1991 vært professor for klinisk ultralyddiagnostikk ved København Universitet. Han er et velkjent medlem av det internasjionale ultralydsamfunnet. Han har spilt en meget viktig rolle i utviklingen av både fundamental ultralyd teknologi og forskjellige applikasjoner. Med Hans Henrik Holm som president Den Danske Ultralyddiagnostisk Selskab var vert for WFUMB i 1991 i København. Siden 1979 har Holm vært president for åtte internasjionale kongresser på intervensjonell ultralyd. Fra slutten av 60-tallet har han vært en pådrivende kraft i etablering av ultralydundersøkelsen. På det første WFUMB møte i 1968 i Wien presenterte han den første eksperimentelle modell av en gråskala skanner, og han var blant de første, som utviklet og presenterte dynamisk ultralydundersøkelse. Holm er grunnlegger av intervensjonell ultralyd, f. eks. ultralydveiledet drenasje, biopsier, og implantasjon av radioaktive stoffer. Han var den første som kombinerte transrektal skanning med intervensjonelle teknikker. Ytterligere oppfant han ultralydveiledet ESWL, utviklet en rekke transdusere til forskjellige applikasjoner, og eksperimenterte med mikrotransdusere. Holm har alltid vist en positiv holdning overfor ultralydinteresserte kollegaer fra hele verden, og hans gjestfrihet har resultert i hundredevis av besøkende til avdelingen i København. Hans Henrik Holm døde den 24.7.2016.
Ta kontakt med NFUD på e-mail
© Copyright nfud.no 2024 | Design og udvikling af: Lægeweb